En blomst til deg...

Den 29.04.08 er en merkedag for meg og barna.. Deres pappa og min elskede samboer hadde kunnet blitt 40 år i går. Men han ble knappe 32 år. En mann i de beste år i sitt liv, døde brått bort ifra sine kjæreste han hadde . En pappa med omsorg og snillhet som ingen kunne måle seg med. Og en kjæreste en har bare en gang av i livet. Store begivenheter uten pappa`n det er da det største savnet dukker opp, ett solidt ankerfeste som gir tryggheten for et barn til å selv vokse seg stor på raushet,kjærlighet og trygghet. Årene har gått, tiden former nye gleder,men savnet og tankene om hvordan livet kunnet ha vært,de er og blir innimellom hverdagslige ting. Sånn er livet uansett, fordi vi blir påminnet at livet er skjørt,men verdifullt. Dette var en tanke for dagen...